Livet er ikke alltid en dans på roser, men det er heller kanskje ikke meningen? Det er i motbakke det går oppover osv, denne klisjeen er kanskje ikke så dum! Klarer du å tillate deg å kjenne på de vonde følelsene? Eller stenger du de ut, gjemmer dem vekk eller kaster dem bort?
Vel, de blir ikke borte.. vi får ikke fjernet vonde ting ved å la være å vedkjenne oss det. Tvert i mot! Det kan være vi har rasjonalisert det bort, tvunget det til stillhet, men følelsen er lagret i kroppen. Bindevevet vårt er et eneste stort hukommelses nettverk og husker alt du har vært igjennom og følt. Derfor kan kroppen si fra med smerter, ubehag og sykdom når vi har undertrykt vonde opplevelser eller har ugunstige tankemønstre.
Lukter, lyder, tilbakemeldinger eller reaksjonsmønstre hos andre kan dra oss rett tilbake til en følelse du har hatt før!
Som osteopat jobber jeg mye med kroniske smerter og stressrelaterte plager, og ser helheten i det mennesket som kommer til klinikken.
Jeg får møte så mange fantastiske mennesker som deler av sitt liv og som velger å gjøre store endringer for å ha det bedre. Det kan virke smått noen ganger, men når resultatet blir at man velger å være her på jorda fremfor å forlate den, ja da er det ganske stort!
Det jeg opplever er at vi trenger mer rom for følelser, og annerledeshet. Vi er ikke så rause som vi skal ha det til, og vi dømmer og blir dømt for den minste lille ting. Vi lever i et progressivt land og samfunn, hvor det er lite rom for å utforske eller følge drømmene sine, med mindre de følger normen… Dette gjør det vanskelig for unge mennesker å finne ut hva man egentlig vil!
Når vi ikke følger hjertet men gjør det vi tror vi må, er det lettere å føle på misnøye, når vi føler på misnøye, ja da fyrer vi kroppen mer enn nødvendig- hele tiden, når dette skjer, ja da er det lettere for sykdom, smerter og plager å sette seg.
Hvorfor sliter Norge så fælt med: kroniske, autoimmune sykdommer? Mage/tarm problemer? Tarmkreft? Barnløshet? Hormonforstyrrelser? Jeg tror jeg har noe av svaret..
Hos oss på Spireklinikken er f.eks samtalen en viktig del av behandlingen. Jeg er interessert i å høre om deg og ditt liv, dine relasjoner og dine opplevelser opp igjennom dine år.
Når man kommer med kroniske, sammensatte, og gjerne stress- relaterte plager, som f.eks hodepine, frozen shoulder, korsryggsmerter, fordøyelsesbesvær eller søvnvansker, er det aldri bare EN årsak. Dermed må vi se, og prøve å forstå hele menneske.
Har du noen som stiller deg de store spørsmålene? Som tvinger deg til å tenke deg om og ikke bare kan si ja/nei? Om du ikke ønsker å prate med andre om det, kanskje du kan begynne med å stille deg selv noen spørsmål?
•Hva liker jeg å gjøre? Bare for meg
•Hva er mine verdier? Og hva innebærer eller er betydningen av hver verdi for meg?
•Hvem ønsker jeg å være?
•Hva ønsker jeg å drive med hverdagen min?
•Hvem ønsker jeg å ha i livet mitt og hvorfor?
•Hvem ønsker jeg ikke å ha i livet mitt og hvorfor?
Følelser trenger å bli sett, å bli satt ord på og bli bekreftet. Når vi gjør det har vi kontakt med vårt indre kompass. Vi kan da lettere gjenkjenne hva som gjør oss godt og hva vi trenger, og dermed ta valg ut ifra kjærlighet til oss selv. Syns du det er vanskelig å ta gode valg for deg selv? Spør spørsmålet: "Hva ville et menneske som elsker seg selv gjort nå?".
Når vi søker hjelp, ønsker vi gjerne å bli "friske" så fort som mulig, og at den vi oppsøker har SVARET, og kan fikse oss med en gang. Når det kommer til kroniske plager, autoimmune sykdommer, stressrelaterte plager, eller angst/depresjon, så har det tatt litt tid for kroppen og sinnet ditt å komme seg dit.
Jeg opplever ofte at de som kommer til meg oppsøker osteopati som "et siste forsøk". Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne gi en quick fix, men det kan jeg dessverre ikke. Det er ikke engang jeg som helbreder deg, det er deg selv. Jeg kan hjelpe til, så godt jeg kan, med både manuell behandling for å faktisk få kroppen mer på lag med deg selv og med informasjon og samtale. Men den varige endringen, valgene og handlingene ligger hos en selv. Der vi ofte ønsker raske løsninger, er der vi må gi mest tid. Tålmodighet er essensielt i endring og utvikling. Og det er nettopp her, i denne reisen, at helbredelse ligger. Inni oss selv, i prosessen.
Det engelske ordet for helse; HEALTH kommer fra HEAL. Våre kropper er designet for å helbrede seg selv når den er skadet eller syk. Kjenn kroppen din, lær fra folk med kunnskap, og husk at helse er en kontinuerlig prosess med daglig oppfølging fra deg selv ♡
Jeg kan ikke redde verden, men jeg kan dele det jeg vet og kan, jeg kan spre kjærlighet og ta ansvar for at det jeg sier er presist og personlig. Det kan vi alle gjøre <3
Varm hilsen fra Isabelle
