Mange, altfor mange sliter med søvn…enten om utfordringen er å sovne inn, eller at det blir mange oppvåkninger ila natten.
Begge deler tyder ofte på et overaktiv nervesystem, som forteller kroppen at «Hei, du kan ikke hvile nå! Tenk om det er en løve bak døra?!». Da ligger kroppen litt på vakt- og resultatet er at søvnen uteblir.
Vanlige søvnforstyrrelser som insomnia, restless legs-syndrom, narkolepsi og søvnapné kan påvirke alle aspekter av livet ditt, inkludert helsa di, forhold, skole- og arbeidsprestasjoner, tankevirksomhet, mental helse, vekt og utvikling av diabetes og hjertesykdom. Å ikke få nok kvalitetssøvn kan rett og slett skade livskvaliteten din.
En søvnforstyrrelse er tilstander som svekker søvnen din eller hindrer deg i å få dyp søvn, og som derfor kan gi søvnighet/tretthet på dagtid, i tillegg til andre symptomer. Alle kan oppleve problemer med søvn fra tid til annen, men det kan være snakk om en søvnforstyrrelse hvis:
- Du opplever regelmessig søvnvansker.
- Du er ofte sliten på dagtid selv om du sov i minst syv timer natten før.
- Du har nedsatt evne til å utføre vanlige aktiviteter på dagtid.
Hva skjer når en person ikke får nok søvn?
Å ikke få riktig mengde eller kvalitet på søvn fører til mer enn bare å føle seg sliten. Søvnighet forstyrrer kognitiv funksjon, noe som kan føre til lærevansker hos barn, hukommelsessvikt hos mennesker i alle aldre, personlighetsendringer og depresjon.
Personer som ikke får nok søvn kan oppleve problemer med å ta avgjørelser, irritabilitet, har problemer med ytelse og langsommere reaksjonstider, noe som setter dem i fare for bil- og arbeidsrelaterte ulykker. For lite søvn kan også påvirke livet negativt ved å bidra til utvikling av overvekt, diabetes og hjertesykdom.
Søvnproblemer kan skyldes ulike faktorer som f.eks;
- Fysisk (som skader/smerter).
- Medisinsk/sykdom (som astma).
- Psykiatrisk (som depresjon og angstlidelser).
- Miljømessig (som alkohol).
- Å jobbe nattskift (denne arbeidsplanen forstyrrer den "biologiske klokken")
- Genetikk (narkolepsi er genetisk).
- Medisiner (noen forstyrrer søvnen).
- Aldring (omtrent halvparten av alle voksne over 65 år har en eller annen form for søvnforstyrrelse. Det er ikke klart om det er en normal del av aldring eller et resultat av medisiner som eldre mennesker vanligvis bruker).
Kortvarig eller akutt søvnløshet kan være forårsaket av stress i livet (som tap av jobb eller endring, død av en kjær eller flytting), en sykdom eller miljøfaktorer som lys, støy eller ekstreme temperaturer.
Langvarig eller kronisk søvnløshet (søvnløshet som oppstår minst tre netter i uken i minst tre måneder eller lenger) kan være forårsaket av faktorer som depresjon, kronisk stress og smerte eller ubehag om natten.
Hvordan behandles søvnforstyrrelser?
Noen søvnspesialister anbefaler kognitiv atferdsterapi. Slik rådgivning hjelper deg å "gjenkjenne, utfordre og endre stressfremkallende tanker" som kan holde deg våken om natten.
Få regelmessig mosjon.
Minimer støy.
Minimer lyset.
Fiks temperaturen slik at du er komfortabel.
Manuell behandling som jobber med kroppens stressorer - demper og roer ned spenninger.
Pusteøvelser.
Gode tips for bedre søvn!
Skap et optimalt sovemiljø ved å sørge for at soverommet ditt er komfortabelt, kjølig, stille og mørkt. Hvis støy holder deg våken, prøv å bruke bakgrunnslyder som "hvit støy" eller ørepropper. Hvis lys forstyrrer søvnen din, prøv en sovemaske eller blendingsgardiner.
Tenk positivt. Unngå å legge deg med et negativt tankesett, for eksempel "Hvis jeg ikke får nok søvn i natt, hvordan skal jeg noen gang komme meg gjennom dagen i morgen?"
Unngå å bruke sengen til noe annet enn søvn og intime relasjoner. Ikke se på TV, spis, arbeid eller bruk datamaskiner på soverommet.
Prøv å tømme tankene dine før leggetid ved å skrive ned ting eller lage en gjøremålsliste tidligere på kvelden. Dette er nyttig hvis du har en tendens til å bekymre deg og tenke for mye i sengen om natten.
Etabler en vanlig leggetid og en avslappende rutine hver kveld ved å ta et varmt bad, lytte til beroligende musikk eller lese. Prøv avspenningsøvelser, meditasjon, biofeedback eller hypnose.
Våkn opp til samme tid hver morgen, i hvertfall prøv ;)
Slutt å se på klokken. Forlat soverommet ditt hvis du ikke kan sovne på 20 minutter. Les eller delta i en avslappende aktivitet i et annet rom.
Unngå sentralstimulerende midler (kaffe, te, brus/cola, kakao og sjokolade) og tunge måltider i minst fire timer før leggetid. Lette karbohydratsnacks som melk, yoghurt eller kjeks kan hjelpe deg med å sovne lettere.
Tren regelmessig, men ikke innen fire timer før leggetid hvis du har problemer med å sove.
Søvnproblemer er kanskje ikke dødelige, men det kan påvirke livskvaliteten din i så stor grad at de kan forstyrre din evne til å tenke, vekt, skole-/arbeidsprestasjoner, mental helse og din generelle fysiske helse.
Hvis du sliter med søvnen, ikke nøl med å oppsøke helsepersonell. Helsen din, og dermed livskvaliteten din, er avhengig av god søvn.
Trenger du hjelp til å roe ned nervesystemet? Ønsker du å få tilbake søvnen? Osteopati kan virkelig hjelpe!
Skrevet av: Isabelle Aguilera // Spireklinikken
